Har du ikke-innrapporterte klauvdata på fjøset?

For at det skal være mulig å inkludere klauvhelse i avlsarbeidet på NRF er det viktig å få tilgang til alle registreringer som er gjort i forbindelse med klauvskjæringer. Muligheten for å rapportere inn disse dataene til Kukontrollen sin database startet i 2002, og antall innrapporteringer har gradvis økt til nå 75-80 000 per år. Men vi vet at det fremdeles befinner seg mange utfylte klauvhelsekort i fjøsene rundt omkring, som aldri rapporteres inn.

Er du villig til å være med å gjøre et krafttak for å få inn disse dataene?

Merk deg følgende:

• I forbindelse med klauvskjæring skal alle funn registreres på Helsekort klauv. Dersom du mangler slike helsekort, send en epost til post@geno.no å be om å få tilsendt, eller du kan spørre rådgiveren din.
• Dataene i Helsekort klauv rapporteres til Kukontrollen via det samme registreringsprogrammet som alle andre data sendes inn (se etter «Klauvskjæring»). Hvis du ikke er egenregistrator,  må du sørge for å sende dataene til rådgiver (enten skrevet inn i Noteringsliste eller du sender en kopi av  kortet).
• Der kua står oppført med to eller flere diagnoser, må ku-nummeret skrives inn én gang for hver diagnose i blankt skjema.
• Det er viktig at også kyr med normale klauver noteres og rapporteres inn.
• Kua må i klauvboks (eller fengsles på andre måter for å kunne inspisere sålen) for å kunne stille de fleste diagnosene i kortet, inkl. normal.
• Registreringene må rapporteres inn regelmessig for å unngå  etterslep.

Hva annet en avl er klauvdataene nyttige for?

• •Oppfølging på besetnings- og individnivå
• •Kan raskt se endringer på besetningsnivå og få tatt tak i problemstillinger på et tidligere tidspunkt.

Tre stykker fra Norsk klauvskjærerlag deltok på workshop om klauvskjæring, diagnostisering og rapportering av klauvlidelser i Danmark i november. Les mer her.